Kapellet


Under andre verdenskrig vart Varhaug gamle kyrkjegard, og området rundt, vitkig for Deutche Wehrmacht og ein del av Festung Europa.  Januar 1943 fekk soknerådet vita at tyskarane hadde planar om å grava inn på sjølve kyrkjegarden, og soknerådet gjorde alt i si makt for hindra tyskarane i å ta seg til rette.  Men dette var fånyttes.  På kyrkjegarden vart det sett opp kanonar, bygd jordvollar og siste rest av kyrkja frå 1828 vart jevna med jorda.  Kyrkjeklokka vart redda av lokale bygdefolk.

Etter krigen fekk soknerådet 600 kr i erstatning frå Kyrkjedepartementet for skadane tyskarane påførte kyrkjegarden og tårnfoten under krigen.  I 1950 søkte soknerådet kommunen om 3000 kr til eit lite kapell til kykjeklokka.  Planen vart eit kapell på 3x4 meter bygd på eit betongfundament.  Då soknerådet fekk pengar av kommunen sette dei ned ei nemnd som skulle få kapellet på plass.  Nemnda bestod av Rasmus J. Varhaug, Magnus Hobberstad og Asbjørn Stueland.

Det var Asbjørn Stueland som teikna kapllet, og kort tid etter at siste strek på teikninga av sett var byggmeister Ludvig Husveg saman med Ludvig Varhaug i gang med å byggja kapellet.  Byggingan gjekk raskt, og ei veke etter byggestart stod kapellet på 15 kvm klart.  Erstattninga frå Kyrkjedepartementet og kommunen strakk ikkje til anna enn eternitt til taktekking i 1951, men etter eit testamentarisk gåve fekk kapellet nokre år seinare glasserte takpanner. 

Kapellet har i dag 14 sitjeplassar.

I 1980 vart kapellet fiksa opp for fyrste gong.  Det vart lagt teppe på gulvet, vegger og tak vart kledd i panel.  Kapellet fekk eit lite alter og alterduk, og det vart lagt elektrisitet til kapellet.  Tilla Ueland broderte ein flott alterduk som kapellet fekk i gåve.

I 1995 skifta ein teppe på gulvet, panelen i tak og på vegger vart bytt ut, det same vart dør og vindu.

I 2020 fekk kapellet to nye alterdukar frå Varhaug bygdekvinnelag.

I 2022 vart teppegulvet skifta med belegg, og veggen over alteret malt.  Kapellet fekk og altertavla i gåve frå Ivan Storm Juliussen.

I dag vert kapellet brukt av pilegrimer som går kystpilegrimsleia.  Turister, og lokalbefolkninga, er ofte og innom kapellet - og årleg er det fleire som vel å smis i hymnens lenker i dette flotte lille kapellet. 

Kapellet er opplåst frå palmesundag til og med allehelgenssundag.

Kjelde:  Kyrkjegarden ved havet, Sjur Håland, 2013

 

Die Kapelle
Während des Zweiten Weltkriegs waren der alte Friedhof von Varhaug und die Umgebung wichtig für die deutsche Wehrmacht und Teil der Festung Europa. Im Januar 1943 erfuhr der Gemeinderat, dass die Deutschen Pläne hatten, den Kirchhof selbst zu graben.  Der Gemeinderat tat alles in seiner Macht Stehende, um die Deutschen am Eingreifen zu hindern. Aber das war nutzlos. Auf dem Kirchhof wurden Kanonen aufgestellt, Erdwälle errichtet und die letzten Reste der Kirche von 1828 eingeebnet.  Die Kirchenglocke wurde von Dorfbewohnern gerettet.

Nach dem Krieg erhielt der Gemeinderat vom Ministerium für Kirchenangelegenheiten eine Entschädigung in Höhe von 600 NOK für die Schäden, die während des Krieges auf dem Kirchhof und dem Sockel des Turms von den Deutschen angerichtet wurden. 1950 beantragte der Gemeinderat bei der Gemeinde 3.000 NOK, um eine kleine Kapelle für die gerettete Kirchenglocke zu bauen. Geplant war eine 3 x 4 Meter große Kapelle, die auf einem Betonfundament errichtet wurde. Als der Gemeinderat Geld von der Gemeinde erhielt, gründeten sie ein Komitee, um die Kapelle zu errichten. Das Tribunal bestand aus Rasmus J. Varhaug, Magnus Hobberstad und Asbjørn Stueland.

Es war Asbjørn Stueland, der die Kapelle zeichnete. Kurz nach dem letzten Strich auf der Zeichnung des Sets, begann der Baumeister Ludvig Husveg zusammen mit Ludvig Varhaug mit dem Bau der Kapelle. Der Bau ging schnell voran und eine Woche nach Baubeginn war die 15 qm große Kapelle fertig. Die Entschädigungen des Kirchenministeriums und der Gemeinde erstreckten sich 1951 nur auf Gipskartonplatten für die Dacheindeckung. Nach einer testamentarischen Schenkung erhielt die Kapelle jedoch einige Jahre später glasierte Dachziegel. 
Die Kapelle hat derzeit 14 Sitzplätze.

1980 wurde die Kapelle erstmals renoviert. Der Boden wurde mit Teppich ausgelegt, Wände und Decke mit Täfelungen verkleidet. Die Kapelle erhielt einen kleinen Altar, ein Altartuch und wurde mit Strom versorgt. Tilla Ueland bestickte ein wunderschönes Altartuch, das die Kapelle als Geschenk erhielt.

1995 wurde ein Teppich auf dem Boden, die Paneelen in der Decke und an den Wänden ersetzt, ebenso die Tür und das Fenster.

Im Jahr 2020 erhielt die Kapelle zwei neue Altartücher von der Frauengruppe des Dorfes Varhaug.

2022 wurde der Teppichboden durch eine Beschichtung ersetzt und die Wand über dem Altar gestrichen. Die Kapelle erhielt als Geschenk das Altarbild von Ivan Storm Juliussen.

Heute wird die Kapelle von Pilgern auf dem Küstenpilgerweg genutzt. Touristen und Einheimische besuchen oft die Kapelle – und jedes Jahr werden es mehr und mehr, die in dieser wunderschönen kleinen Kapelle den Bund der Ehe schliessen. 
Die Kapelle ist von Palmsonntag bis Allerheiligen geöffnet.
 
Quelle: Kyrkjegarden am Meer, Sjur Håland, 2013
 

Tilbake